De 8 samiske årstidene og reindriften
De 8 SAMISKE årstidene
I Norge er vi vante å tenke fire årstider, gjerne med oss selv i midten. Men i samisk kultur og i reindrifta beskrives åtte årstider, som hver er relatert til reinens naturlige vandring. De 8 årstidene beskriver hendelser, trekk og overganger i reinens naturlige årssyklus – og reineierens oppgaver og arbeidsliv styres i stor grad av reinens behov til de ulike årstidene.
Alle årstidene er knyttet til reinens naturlige vandring og reineierens oppgaver i løpet av et år. En reineier har tilsyn av flokken året rundt, men noen oppgaver hører til hver enkelt årstid.
Dette tankesettet er kanskje litt uvant for mange av oss, kanskje spesielt i nærings- og yrkessammenheng. Tross alt er de fleste av oss kanskje blitt mest vant til å sette oss selv i midten. Men for en reindriftsutøver kretser alt rundt reinflokkens naturlige behov og dyrevelferd.
De 8 årstidene forteller om reinens behov – og om reindriftsnæringens perspektiv
Fra en reineier eller reindriftsutøvers perspektiv handler det alltid om reinens behov og dyrevelferd. Reinen har ulike behov gjennom årstidene, som er dypt nedarvet i dyrets gener. Når øvrige interesser kommer i konflikt med dyrenes behov, vil en reineiers perspektiv alltid ta utgangspunkt i dyrenes behov og velferd, som for eksempel ulike forstyrrelser eller inngrep – som reinsdyret er spesielt sårbare for og som kan resultere i tap av dyr, kalver og selvsagt skape mye ekstraarbeid og store kostnader for siidaen.
GiđđEGEASSI - VÅRSOMMER
Kalvingstid
Giđđageassi betyr vårsommer og i mai-juni er det kalvingstid. Simlene trekker ned til faste kalvingsområder, hvor de føder en kalv hver. På nordsamisk er mai måned Miessemannu som rett oversatt blir reinkalvmåneden på norsk. Reinkalven kommer seg på beina så og si umiddelbart etter fødsel, men må beskyttes av reinsimla mot rovdyr og andre dyr som kan være farlige for kalven. På denne tiden er reinsdyrene veldig sårbare. Blir reinsimla skremt vekk fra kalven på dette tidspunktet vil reinkalven ikke overleve på egenhånd. I de fleste områdene er reingjetere tett på men i kontrollert avstand fra flokken i denne perioden, for å beskytte kalvene og de svake dyrene for rovdyr og andre forstyrrelser. Når snøen smelter er det også dags for reindriftsutøverne å starte vedlikehold og reparasjon av reingjerdene som har vært under snøen på vinteren, slik at de ikke mister reinsdyrene sine over til nabodistriktene.
GEASSI - SOMMEREN
Sommerbeite langs kysten
Geassi betyr sommer og i juni-august er reinen på sommerbeite, gjerne i lavlandet og langs kysten. Her spiser de godt og kalvene vokser fort for å bli store og sterke nok til å overleve en lang vinter. Mange merker de små reinkalvene på sommeren. De fleste reindriftsutøvere bruker også sommeren på å reparere og vedlikeholde gjerder, merkeanlegg og slaktegjerder.
Čakčageassi - Høstsommer
Merking av kalver og slakt av okser
Čakčageassi betyr høstsommer og for de som ikke har merket kalvene ennå det er tid for å øremerke de nye kalvene. Reineiere henger nummerskilt på kalvene og noterer seg så hvilket nummer som følger hvilken simle, slik skaffer man oversikt over hvilke kalver som tilhører hvilken reineier. I enkelte distrikt fanger man også kalvene fast med lasso. Rein beveger seg mye mellom gode beiteområder og feter seg opp på urter, planter og helst sopp. I august-september slaktes også oksene før brunsttiden. Noen skiller også på denne tiden reinflokken sin fra sommersiidaen og starter flytting til høstbeiteområdene.
Čakca - Høst
Parringstid
Čakča betyr høst og parringstid. I oktober-november vandrer reinen til høstbeitet, og her har også reinen parringstid. I parringstiden er det viktig at reinen ikke blir forstyrret, slik at man sikrer neste års avkastning; nye reinkalver. På slutten av denne tiden kan man observere slitne reinbukker, disse kan bli hengende etter resten av flokken. For dyrevellferdens del lar reindriftsutøvere svake dyr komme etter i eget tempo, dette gjelder også for de slitne reinbukkene. Observerer man reinsdyr som er blitt igjen på sommerbeitene på denne tiden blir reindriftsutøverne glade for å få tips om det, så meld gjerne i fra.
Čakcadálvi - Høstvinter
Slakt
I november-desember samler reineierne dyrene for slakt, merking og flytting til vinterbeitet. Dyrene beiter nå på myrer, i kratt og i tett skog der det fortsatt er rikelig med urter, lav og siste rest av sopp.Čakčadadálvi betyr høstvinter og slaktetid. I oktober -desember samler reineieren dyrene sine for slakting, og man er også i gang med flyttingen til vinterbeitet. På denne tiden er det også mange som skiller reinflokkene fra sommersiidaen og til flere vintersiidaer. Det betyr at en familie kan ha reinsdyr sammen med mange andre familier på sommerstid for så å skille ut flokkene sine til mindre flokker og flytte kun med egen flokk til vinterbeiteområdet. Denne perioden kan være hard for reindriftsutøverne og det veksler raskt mellom ulike kjøreforhold. Fra barmarksføre den ene dagen og til snøscooterføre den andre. Vann begynner å bli islagt men det er fortsatt mye usikker is. Det begynner å bli mørkt og kaldt og før snøen kommer er det mer utfordrende å gjete da man ikke har spor å gå etter. Oktober kalles golggotmánnu på nordsamisk og oversatt til norsk betyr dette brunstmåneden.
Dálvi - vinter
Vinterbeite
Dálvi betyr vinter og vinterbeite. Fra desember til februar er reinsdyrene på vinterbeite og de beveger seg som oftest lite på grunn av mye snø. Reinen graver beitegroper for å finne laven under snøen, men sparer også mest mulig på kreftene. På denne tiden når man er ferdigflyttet til vinterbeiteområdene er reindriftsutøverens oppgave å føre tilsyn med flokken, følge med på snøforhold slik at man vet reinen kommer seg ned til maten og å føre tilsyn med flokken for å unngå sammenblandinger med andre flokker. Reindriftsutøverne kjører med snøscootere rundt området de har reinflokken i og passer på at det ikke går spor inn eller ut av området, samt sjekker sporene de kommer over og henter inn eventuelle reinsdyr som har gått ut fra området. På denne tiden er det lite dagslys og reindriftsutøverne må sitte klar på scooteren i området i det det begynner å lysne for dagen. Ved gode beiteforhold og mye snø er reinen mer i ro og reindriftsutøveren har roligere dager mens med dårligere forhold og lite snø går reinen mer og det blir mange flere ekstra timer med gjeting og tilsyn for reindriftsutøveren.
Giđđadálvi - Vårvinter
Vinterbeite
Giđđadálvi betyr vårvinter og i februar/ mars er dyrene fortsatt på vinterbeite. Er snøen sterk nok til å bære dyrene under vandring? Er det lett å grave ned til lav? Reineierne sjekker snø- og beiteforhold hele tiden for å se hvor dyrene får de beste beiteforholdene. De fleste reindriftsutøverne slakter på denne tiden «giđaniesti», reinsdyrkjøtt som henges til tørk for å bli til tørket kjøtt. Reinsimlene er drektige og man ønsker å holde flokken mest mulig i ro før man starter med vårflyttingen.
Giđđa - Vår
Reinen trekker ned mot kalveområdene
Giđđa betyr vår og i april/mai begynner snøen å smelte og reinen må beite på barflekker og steinlav som stikker opp fra snø fordi is gjør det vanskelig å grave ned til lav. Reinen er trekkdyr som hvert år automatisk trekker nordover til kalvingsområdene. Flytteveien kan reinen selv, og reindriftsutøverne følger etter og gjeter flokken på turen. Hvor langt og hvor man flytter av gangen, er avhengig av andre reinflokker, snø, is og beiteforhold. Det er felles flytteleier for reinflokkene som tilhører omtrent samme område. På dette tidspunktet er reinsimlene drektige (høygravide) og reindriftsutøverne må skjerme flokken for unødig stress og sørge for at de er på et sted hvor de finner mat. Blir reinsimlene stresset, for eksempel ved at det kommer rovdyr eller løshunder i flokken så kan de abortere kalven. Dette er grunnen til at man ikke ønsker å ha for eksempel åpne snesccooterløyper gjennom kritiske vårbeiteområder. På denne tiden kan reinen også være svak, spesielt gjelder dette ettårskalvene. Man ønsker derfor ikke unødvendige forstyrrelser.
