LIVET SOM REINDRIFTSUTØVER

Hardt arbeid for bærekraftig matproduksjon og verdiskaping

Å være reindriftsutøver er en livsstil så vel som et yrke. Reindriftsutøverne er fjellets fagfolk hvor kunnskapen om dyr og natur har gått gjennom generasjoner.

Ofte en familiebedrift

En reindriftsutøver arbeider innenfor rammen av et distrikts- og siidafellesskap og et foretak, som i tradisjonell sammenheng ofte er et familieforetak. Reindriftsutøveren kan også arbeide innenfor et tamreinlag sør i Norge. Reindriftens betydning som næring, matvareprodusent, levemåte og grunnlag for samisk kultur bygger på kunnskaper og praksiser som videreføres og utvikles på siida- og foretaksnivå.

Å være reineier og reindriftsutøver betyr lange arbeidsdager med dyr i all salgs vær, året rundt. Det er ofte hardt fysisk arbeid som krever overnatting under enkle forhold også på de dagene man helst ønsker å være hjemme. Arbeidet styres i stor grad av vær, reinens behov og en reineier kan vel aldri si at han eller hun har helt fri. Plutselig skjer det noe uventet  som krever at man må langt inn på fjellet til flokken – akkurat når det passer minst.

Men spør du en reindriftsutøver, er jobben den beste i hele verden.

De 8 årstidene - naturens årshjul

Et godt utgangspunkt for å sette reindriften i perspektiv, er å sette seg litt inn i de 8 samiske årstidene, som beskriver et reindriftsår som alltid tar utgangspunkt i våren – når en ny generasjon kalver blir født. Du kan lese mer om de 8 årstidene på denne siden.

I reindriftsnæringen, er alt er sentrert rundt reinen og dens behov. Øvrige aktiviteter, utfordringer og oppgaver for reineieren og siidaen styres i stor grad av reinens faste årssyklus.

SAMISK REINDRIFT ER EN VIKTIG MATPRODUSENT, HAR EN STOR KULTURELL BETYDNING OG BIDRAR TIL VIKTIG VERDISKAPING I SAMFUNNET.

Vanlige arbeidsoppgaver for en reindriftsutøver:

  • arbeide selvstendig og i et arbeidsfellesskap med forvaltning av egne rein, arbeid med enkeltrein og drift av siidaflokk, og som ivaretar etikk og dyrevelferd
  • ivareta og forvalte egne beiteområder på en bærekraftig måte i samarbeid med siida og distrikt, og gjennom møter med myndigheter
  • tilrettelegge personlig arbeidsutstyr og daglige arbeidsforhold, samt bruk og ivaretakelse av siidaens utstyr og infrastruktur
  • ivaretakelse og bruk av tradisjonelle reindriftskunnskaper
  • delta i informasjons- , drøftings- og forhandlingsmøter med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører om utfordringer utvikling medfører
  • nytenkning og utvikling, som sammen med de tradisjonelle kunnskapene vil kunne brukes i utøvelsen og utvikling av reindriften
  • vurdere disposisjoner i foretaket som har betydning for produktivitet og lønnsomhet

Kilde: Utdanning.no

Reindrift skiller seg på mange måter fra annen typisk husdyrproduksjon. I de samiske områdene der mesteparten av reindriften foregår, er reindriften sterkt knyttet til kulturer og tradisjoner. Det legger viktige føringer for organiseringen av driften. Videre er reindriften uløselig knyttet til naturgrunnlaget ettersom reinen er ute hele året. Det er også totalt sett lite innslag av industrialiseringen man finner i for eksempel jordbruket, noe som minsker klima- og naturavtrykket til næringen som sådan.

Kjøttproduksjon basert på drøvtyggere er gunstig for bevaring av biologisk mangfold. Rein er også viktig for god utnyttelse av norske arealressurser, samt verdiskaping i områder som er dårlig egnet til annen matproduksjon. Samtidig som kjøttet er magert og næringsrikt. Reindrift har dermed gode forutsetninger for å være en bærekraftig næring.

Reindriften skaper dermed både kulturelle og økonomiske verdier.

En reingjeter setter alltid dyrenes behov først. i perioder med utfordrende beiteforhold som kan oppstå ved is mot bakken eller hard snø, er det vanlig å tilleggsfore reinsdyrene.

Reinsdyret og reindrifta

Hardfør som få - men likevel sårbar

Rein er et pattedyr i familien hjortedyr. Den skiller seg fra andre hjortedyr ved å være spesielt hardfør og tilpasset et liv høyt til fjells, også om vinteren med ekstremt lav tilgang på mat. Reinen er et flokkdyr som er skapt for å bevege seg over store avstander, avhengig av sesong og næringstilgang. Dette medfødte behovet til å vandre, finner man raskt igjen i reindriften. I motsetning til hva mange tror, så bestemmer reinen ganske mye selv. 

Som reingjeter handler det mye om legge til rette og som navnet tilsier: Gjete, eller passe på reinen. Fordi vi mennesker trenger den til mat, klær og skinn blant annet, og fordi den er en naturlig og viktig komponent i vår vidde- og fjellnatur ved at reinens beiteaktivitet opprettholder både landskap og naturen vår.

På helleristningene i Alta finner vi tegninger av reinsdyr, jakt og familieliv datert flere tusen år tilbake. Det sier litt om betydningen av dette dyret ikke bare i samisk kultur – men også nordmenn.

Hardfør – men likevel sårbar

Men reinsdyret er likevel sårbart, og for en reineier er det en konstant balansegang. Skal flokken flyttes eller bli? Er det nok i beite i området for alle dyrene? Er det trusler eller forstyrrelser i området som kan sette for eksempel kalvingen i fare, som krever tiltak? Utfordringen er mange og konstante.

Tap av areal – den største trusselen – for oss alle?

Det er likevel arealtapet som er den største trusselen mot reinsdyret, reindrifta, fjell og vidde slik vi kjenner det. Reinsdyret er på mange måter en test på om vi klarer å omstille oss, og mener alvor med å ta vare på naturen vår. Naturkrisen er kanskje vår tids største krise – fordi uten natur er vi ute å kjøre.

Kraft- og industriinngrep på enorme arealer, vindkraftanlegg, hytteutbygginger og veier bygger ned naturen i rekordfart. For bare 100 år siden var 50% av det norske fastlandet vill, urørt natur. Nå har vi 11,5% igjen…Å si ja til reindrift derfor også å si ja til en bevart natur med et vellbevart naturmangfold med alle dets arter.