Reinmerke – et stykke kultur- og familiehistorie

Reinmerker har mange funksjoner og hovedutforming er familiens fellesarv.

Merking av rein i form av snitt i ørene er en tradisjon som oppfyller ulike praktiske funksjoner. Det er en markering av eierforhold som følger reinen gjennom hele livet og er observerbar for alle med ferdigheter og kunnskaper i lesing av øremerker. Dette bidrar til en åpen informasjons- flyt om tilstedeværelse av ulike eieres rein i terrenget, og andres flokker, og det gjør det enklere for eierne å ha oversikten og kontrollen over egne rein. 

 

Oversiktligheten med hensyn til tilhørigheten av rein er videre noe som underlettes av at merkegrunnlaget (mearkavuođđu), det vil si familiemerkets hovedutforming som utgjør de avledede merkenes mest markante karakter, er familiens fellesarv (sml. Strøm Bull et al., 2001).

For både medlemmer av ulike siidaer og deres besøkende fra andre siidaer er det allment kjent hvilken familiegruppe eller siida hvert merke tilhører. Interessen for å bevare oversiktligheten er en av de viktigste grunnene for rettsoppfatninger knyttet til forholdet mellom familiemerket og den enkeltes individuelle merke.

Reinmerke er særeie

Foreldre søker å få registrert merke til sine barn så tidlig som mulig. Dette bidrar til at barna utvikler sitt eierskap og sin evne til å gjenkjenne merker, vurdere enkeltdyr og forvalte flokken samtidig som deres dyr øker i antall, kategorier og individuelle trekk og egenskaper.

Videre har ektefeller særeierett til egne rein, og det er vanlige at både kvinner og menn er reineiere.

Kilder:

  • Samisk reindrift – norske myter, side 40. Mearkavuođđu
  • Forskrift om reinmerker (Lovdata)
  • Merkeregisteret

Aktuelt