Norsk reinsdyrkjøtt - kvalitet i verdensklasse

Reinsdyrkjøtt er kjent for å ha en unik, mild viltsmak. Den høye kvaliteten kommer av den stadig vandrende beitingen gjennom hele året, der reinen spiser ulike planter, urter, lyng, lav og bær fulle av antioksidanter. Det er ikke uten grunn at reinsdyrkjøtt serveres alt i fra trestjerners Michelin-restauranter til festmiddager i heimen. De siste årene har reinsdyrkjøtt blitt en svært ettertraktet råvare, mye på grunn av nettopp den høye kvaliteten. Den samiske driftsformen vi har i Norge, med den frie beitingen i våre fjell- og viddeområder er en viktig del av dette bildet. Reinsdyr i Norge får leve slik de stort sett har gjort i tusenvis av år, fritt – med naturlig vandringsbeite.

Rein er også viktig for god utnyttelse av norske arealressurser, samt verdiskaping i områder som er dårlig egnet til annen matproduksjon. Samtidig som kjøttet er magert og næringsrikt.

Hele 95 prosent av Norges landareal er utmark som er regnet som dårlig egnet til å dyrke matvekster. Spesielt krevende er det å dyrke mat i de nordligste delene av landet vårt, ettersom både klima og topografi setter begrensinger for hva som er mulig å produsere. Rein er drøvtyggere og bidrar til at vi likevel kan utnytte disse områdene til matproduksjon.

I sum gir alt dette høy matkvalitet, bærekraftig matproduksjon, god og naturlig dyrevelferd – og til syvende og sist:

En fantastisk god smak!

 

 

 

Kvaliteten defineres av reinens frie vandringsbeite

Reinen beiter ute hele året, og spiser i hovedsak grønne vekster som varierer med sted og årstid. På sommerbeitet handler om å fylle på reservelageret til den harde vinteren. På rike beiter i norske fjell og vidder, fyller reinen på næringen den skal tære på. Reinen er kresen, og tilpasser beitet etter når de ulike plantene spirer og gir mest næring. Derfor kan man ofte observere at reinen gjerne beiter seg oppover i fjellet, i for eksempel takt med snøsmeltingen. Når reinen har mulighet til å være selektiv, velger den kun det beste – og spytter rett og slett ut det den ikke vil ha.

Det er denne frie, nomadiske beitingen gjennom årstidene som altså gir norsk reinsdyrkjøtt den unike smaken som hylles av stjernekokker og matjournalister.

Sommerbeite

På sommerbeite fyller reinen opp energilagrene. En alminnelig rein spiser omlag 200 ulike type planter og foretrekker mykt plantemateriale.

Høstbeite

Høstbeitet foregår på områder som ligger mellom sommer- og vinterbeitene. Tidlig på høsten spiser reinen gjerne sopp, gress og urter. Når frosten kommer, trekker reinen til daler og myrområder der reinen fortsatt kan finne saftige skudd.

 

 

Vinterbeite

På vinteren tærer reinen på fettlaget den har bygget seg opp gjennom sommeren og høsten. Reinen bruker klauvene til å grave frem planter som har ligget beskyttet under snøen, og spiser lav, lyng, kvister av vier og bjørk.

Reinen er altså en tøff skapning tilpasset et arktisk klima gjennom tusenvis av år. Men selv om reinen er tøff som få, er den ofte svekket og sårbar særlig på slutten av vinteren. Spesielt utsatt er de nå drektige simlene. Dersom været slår feil ved at det for eksempel oppstår tykke islag, kan det være behov for en hjelpende hånd fra reingjeterne. Det hender også at reingjeterne kan velge å rett og slett føre flokken til et område med bedre tilgang, for eksempel til sommerbeitet nærmere kysten. Dette har dessverre også en «pris», fordi matressursene på sommerbeitet brukes opp for tidlig og kan skape utfordringer at reinen på sommeren må flyttes til andre steder enn der den normalt er.

 

 

Vårbeite

Våren er en kritisk periode for reindriften og reinen. Kalvingen kommer og simla trenger næring for å produsere melk, slik at hun kan gi kalven best mulig sjanse til å overleve etter fødselen. Den første råmelken er helt avgjørende, og inneholder viktige immunstoffer som kalven trenger. På våren før planteveksten tiltar igjen, spiser reinen lav, lyng og kvister – men ofte tvinges reinen ned til kyst og bebyggelse for å finne mat.

[Kilde: Matprat.no]