Reindrifta i Norge: Fakta og myter

En myte man ofte observerer er at reindriftsnæringen er en liten næring utøvd langt nord av noen få. Dette stemmer ikke. Reindriftsnæringen utøves fra Hedmark i sør til Finnmark i Nord, og mer en 3000 personer tilknyttet de ulike regionene og distriktene jobber med bærekraftig matproduksjon.

En annen myte er at reindrift båndlegger 40 prosent av Norges landareal. Men dette stemmer heller ikke. I  utgangspunktet var 40 prosent av Norges areal reindriftsområder, men selv om 40 prosent utgjør administrative områdene for reindrift, så er det en betydelig mindre del som faktisk er et område hvor man i dag kan drive med rein. Tallet 40 prosent er et bruttoareal som også omfatter store områder som ikke brukes til reinbeite, som innsjøer, isbreer, byer, tettsteder, veier, plantet skog m.m. (se s. 96 i Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2019). Fakta er i følge tall fra statistisk sentralbyrå (2020) at «om lag 89 prosent av arealet til reindriften er påvirket av bygninger og infrastruktur»  Ønsker du å lese mer statistikk og detaljer om dette finner du det i denne artikkelen på Statistisk Sentralbyrås nettssider.

Litt fakta og tall

• Ca. 3000 personer er tilknyttet reindriften i Norge
• Reindrift utøves i 140 kommuner i Norge
• Reindrift utøves fra Hedmark i sør til Finnmark i nord
• Totalt antall er dyr er ca 215.000 i Norge. Av disse er om lag halvparten i Finnmark
• Reinkjøtt har opplevd en enorm vekst i anseelse og etterspørsel

 

6 regioner – 82 distrikter

I Norge er reindriftsnæringen oppdelt i 6 regioner:

• Øst-Finnmark
• Vest-Finnmark
• Troms
• Nordland
• Nord-Trøndelag
• Sør-Trøndelag og Hedmark

 

82 reinbeitedistrikter og siidaer i disse

Det samiske reindriftsområde totalt sett er delt inn i 82 reinbeitedistrikt. Distriktene utgjør en administrativ enhet for en eller flere siidaer, som kort fortalt er arbeidsfellesskap og/eller familiegrupper som virker innenfor et reinbeitedistrikt. En siida består av en eller flere siidaaandeler. En siida kan bestå av sommer- og vintersiidaer, og siidaens sammensetning kan variere avhengig av blant annet klimatiske forhold, beitesituasjon og årstid.

Lenger sør i Norge har vi også tamreinlag; Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil.

Ringvirkninger av næringen

Reindriftsnæringen er også en betydelig (og ofte lokal) innkjøper av mange typer eksterne varer og tjenester. Alt i fra ulike maskiner og utstyr, service og vedlikehold, fór-produkter, ulike rådgivningstjenester samt kjøp av transport- og flytjenester fra for eksempel fraktselskaper og helikopterselskaper for å nevne noe. Næringen er også langt framme med bruk av teknologi – for eksempel gjennom gps-teknologi, droneteknologi med mer, og samarbeider med ulike fagmiljøer og forskning på dette.

Videre arbeider mange flere tilknyttet bearbeidingen av produktet til butikker og markeder over hele Europa, i for eksempel slakterier og kjøttprodusenter som lager og/eller selger produkter basert helt eller delvis på reinsdyrkjøtt.

Lokalt marked, nasjonalmarked og eksport

Norsk reinsdyrkjøtt er en svært ettertraktet råvare ikke bare i Norge, men i hele Skandinavia og EU.

Det frie naturlige beitet gir sunne, velkondisjonerte dyr som gjerne trekkes frem som luksusmatvarer av kjendiskokker og matentusiaster verden over som en stor smaksopplevelse. Her hjemme er er også reinsdyrkjøtt svært ettertraktet både som festmat og hverdagskost. Hvert år slaktes om trent 75.000 rein i Norge, som gir en slaktevekt på ca. 1700 tonn. Reinsdyrkjøtt er også noe av det sunneste kjøttet en kan spise. Ønsker du å beholde et ungdommelig utseende kan det være en fordel å spise reinsdyrkjøtt i følge forskning publisert i 2010 hvor man fant ut at reinsdyrkjøtt inneholder store mengder av det svært helsebringende stoffet taurin.

Bærekraftig næring

Reinsdyr i Norge beiter fritt året rundt, og får i stor grad leve på den naturlige måten dyrene alltid har gjort. Reinsdyrene foretrekker selv å beite fritt, men i perioder på vinteren hvor snø- og is forhold gjør det vanskelig for reinen å komme ned i matfatet tilleggsforer mange reindriftsutøvere flokkene. Dette for å sikre god dyrevellferd. Det er ikke vanlig å fore reinsdyr året rundt, men kun i utsatte perioder på vinteren. I disse tilfellene fores det med høy, kraftfor tilpasset reinsdyr og med reinlav eller man gjør skjegglav tilgjengelig for reinen.

I den samiske driftsmodellen vandrer dyrene mellom ulike beiteområder, og på den måten holdes vidda slik vi kjenner den i hevd og gir et lavt avtrykk totalt sett. Reindriftsutøvere bruker hovedsaklig scootere og terrengkjøretøy i arbeidet og noen bruker også helikopter i tillegg til å gå til fots for å samle flokkene.

I samisk kultur er reinsdyret svært sentralt, og som i tidligere tider brukes fortsatt hele dyret selv om driften er blitt mer moderne. Både skinn, horn og andre deler av dyret bearbeides og selges til ulike markeder av mange ulike aktører.