Landet jeg aldri fikk se
Om tapet av et kjært beiteland og hva som venter en ung reindriftsame når en arv skal føres videre.
Reindriftsnæringen utøves fra Hedmark i sør til Finnmark i Nord, og mer enn 3000 personer er tilknyttet de ulike regionene og distriktene jobber med bærekraftig matproduksjon.
I utgangspunktet var 40 prosent av Norges areal reindriftsområder, men selv om 40 prosent utgjør administrative områdene for reindrift, så er det en betydelig mindre del som faktisk er et område hvor man i dag kan drive med rein.
Tallet 40 prosent er et bruttoareal som også omfatter store områder som ikke brukes til reinbeite, som innsjøer, isbreer, byer, tettsteder, veier, plantet skog m.m. (se s. 96 i Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2019). Fakta er i følge tall fra statistisk sentralbyrå (2020) at «om lag 89 prosent av arealet til reindriften er påvirket av bygninger og infrastruktur» .
Ønsker du å lese mer statistikk og detaljer om dette finner du det i denne artikkelen på Statistisk Sentralbyrås nettssider, vi har også skrevet en sak om reindrift og arealinngrep på Reinfakta som du kan lese her.
Litt fakta og tall
I Norge er reindriftsnæringen administrativt oppdelt i 6 regioner:
Reindrift er en nomadisk driftsform som flytter mellom årstidsbeiter, disse kan gå på tvers av kommune, fylkes- og landegrenser. Foto: Jan Helmer Olsen.
Det samiske reindriftsområde totalt sett er delt inn i 82 reinbeitedistrikt. Distriktene utgjør en administrativ enhet for en eller flere sijter (sørsamisk)/ siidaer (nordsamisk), som kort fortalt er arbeidsfellesskap og/eller familiegrupper som virker innenfor et reinbeitedistrikt. En siida består av en eller flere siidaaandeler. En siida kan bestå av sommer- og vintersiidaer, og siidaens sammensetning kan variere avhengig av blant annet klimatiske forhold, beitesituasjon og årstid.
Forutenom samisk reindrift har vi lenger sør i Norge har også tamreinlag; Lom, Vågå, Fram og Filefjell reinlag. I tillegg utøver Rendal Renselskap en særegen reindrift basert på slakt av privateide dyr i Rendalen, Engerdal og Trysil.
Reindriftsnæringen er også en betydelig (og ofte lokal) innkjøper av mange typer eksterne varer og tjenester. Alt i fra ulike maskiner og utstyr, service og vedlikehold, fór-produkter, ulike rådgivningstjenester samt kjøp av transport- og flytjenester fra for eksempel fraktselskaper og helikopterselskaper for å nevne noe. Næringen er også langt framme med bruk av teknologi – for eksempel gjennom gps-teknologi, droneteknologi med mer, og samarbeider med ulike fagmiljøer og forskning på dette.
Videre arbeider mange flere tilknyttet bearbeidingen av produktet til butikker og markeder over hele Europa, i for eksempel slakterier og kjøttprodusenter som lager og/eller selger produkter basert helt eller delvis på reinsdyrkjøtt. Det lages også helsekostprodukter, skinn og klær av biproduktene til reinsdyrene.
Samisk reindrift er ikke bare en næring men også en viktig del av samisk kultur og et samisk levesett. Foto: Anja Graven, House of Sápmi.
Reindrifta har en sentral plass i den samiske kulturen, som en av få kulturspesifikke samiske næringer. Reindrifta bidrar daglig til å bevare samisk språk og kultur, og til å holde i hevd, videreutvikle og videføre tradisjonell kunnskap» (Sametingsmeldingen om reindrift 2016). Et eksempel på dette er at ved reindriftsarbeid i de aller fleste siidaene er arbeidsspråket samisk.
Under fornorskningstiden var reindriftssamene vanskeligere å fornorske grunnet nomadisk livsstil. Resultatet var at viktige aspekter av samisk kultur, språk, tankesett og åndelighet ble bevart og holdt levende i større grad enn blant hardt fornorskede grupper. I områder hvor det samiske språket nesten er forsvunnet, har reindriftssamlinger blitt unike arenaer for aktivt bruk og vedlikehold av språket. Det er ikke uvanlig at i et fornorsket område kan et reingjerdet være det eneste gjenlevende naturlige arenaen der samisk er hovedspråk blant majoriteten. Også samiske tradisjonsklær og redskaper har blitt holdt levende i reindriften fram til den dag i dag.
Slik sett bærer reindriften derfor ikke bare videre tradisjoner og kultur, men kan også være en viktig ressurs for resten av Sápmi i å bevare og gjenoppbygge samisk kultur og språk etter fornorskningen. Dette er en verdi som er vanskelig å måle i kroner og øre, men som bør hensyntaes ved behandling av reindriftssaker.
Reinsdyrkjøtt er en svært ettertraktet råvare ikke bare i Norge, men i hele Skandinavia og EU.
Det frie naturlige beitet gir sunne, velkondisjonerte dyr som gjerne trekkes frem som luksusmatvarer av kjendiskokker og matentusiaster verden over som en stor smaksopplevelse.
Her hjemme er er også reinsdyrkjøtt svært ettertraktet både som festmat og hverdagskost. Hvert år slaktes om trent 75.000 rein i Norge, som gir en slaktevekt på ca. 1700 tonn. Reinsdyrkjøtt er også noe av det sunneste kjøttet en kan spise. Ønsker du å beholde et ungdommelig utseende kan det være en fordel å spise reinsdyrkjøtt i følge forskning publisert i 2010 hvor man fant ut at reinsdyrkjøtt inneholder store mengder av det svært helsebringende stoffet taurin.
Reinsdyr i Norge beiter fritt året rundt, og får i stor grad leve på den naturlige måten dyrene alltid har gjort.
Reinsdyrene foretrekker selv å beite fritt, men i perioder på vinteren hvor snø- og is forhold gjør det vanskelig for reinen å komme ned i matfatet tilleggsforer mange reindriftsutøvere flokkene. Dette for å sikre god dyrevellferd. Det er ikke vanlig å fore reinsdyr året rundt, som oftest benyttes foring som tilleggsforing i krevende perioder som ved «låste beiter». Låste beiter oppstår når reinsdyrene på grunn av snø og isforhold ikke kommer seg ned til matfatet. I disse tilfellene fores det med høy, kraftfor tilpasset reinsdyr og med reinlav eller man gjør skjegglav tilgjengelig for reinen.
I den samiske driftsmodellen vandrer dyrene mellom ulike beiteområder, og på den måten holdes vidda slik vi kjenner den i hevd og gir et lavt avtrykk totalt sett. Reindriftsutøvere bruker hovedsaklig scootere og terrengkjøretøy i arbeidet og noen bruker også helikopter i tillegg til å gå til fots for å samle flokkene.
I samisk kultur er reinsdyret svært sentralt, og som i tidligere tider brukes fortsatt hele dyret selv om driften er blitt mer moderne. Både skinn, horn og andre deler av dyret bearbeides og selges til ulike markeder av mange ulike aktører.
Foto: Anja Graven, House of Sápmi.
Reindrift har en lang historie, men akkurat hvor gammel næringa er vet vi ikke for sikkerhet.Det vi vet er at samisk reindrift ble drevet lenge før nasjonale grensene ble trukket i nordområdene. Samarbeid over landegrensene er derfor viktig. Svenske reineiere har for eksempel bruksrett i enkelte beiteområder i Norge. Her kan du lese litt om samisk reindrift i Sverige, Finland og Russland.
Selv om det kalles for tamreindrift, så er ikke reinen tam slik som husdyr er. Reinen lever ute på utmarksbeite hele året, og reindriftsamene følger reinflokkens trekk gjennom året på ulike beiteområder. Måten man gjeter rein på er det man kaller en ekstensiv driftsform. For det meste holder gjeterne seg på kanten av reinflokken, og deler av året er reinen spredt over store områder for å finne beite. Reindrifta er prisgitt uforutsigbare værforhold og det kan være store variasjoner i beiteforholdene ute i naturen. (Kilde: Samiske Veivisere)
Den største utfordringen for reindrifta er knapphet på arealer og stadig press fra samfunnet om bruken av reindriftsarealene.
En annen stor utfordring er rovdyr. Fredede rovvilt forårsaker store årlige tap og dyrelidelser for reindrifta. Det er en ulik oppfattelse mellom norske myndigheter og beitenæringen i forhold til bærekraftig antall rovdyr i områder med beitedyr. Mattilsynet uttalte i 2023 at tapstallene for beitedyr i enkelte deler av landet er så høye at det å ha dem på beite utgjør et brudd på dyrevelferdsloven. Les saken på NRKs nettsider her.
Nasjonal Digital Læringsarena har skrevet en informativ sak om reindriftens største utfordringer, du finner saken her.
Ønsker du å lære elevene dine mer om samisk reindrift i Norge? Sjekk ut Reinskolen.
Om tapet av et kjært beiteland og hva som venter en ung reindriftsame når en arv skal føres videre.
Har du hørt om liggestein eller bålgjerde? De er ganske vesentlige for reindriften på Iinnasuolu – Hinnøya.
Reinfakta.no er en tjeneste fra Norske Reindriftsamers landsforbund (NRL)
