Reindrift og arealinngrep

Inngrep i reindriftsområder har økt betydelig de siste tiårene. Studie fra Statistisk sentralbyrå (2020) konkluderer med at det meste av reindriftsarealer er påvirket av infrastruktur.

I utgangspunktet er 40 % av Norges landareal reindriftsområder, men byer, tettsteder, isbreer, innsjøer og all annen infrastruktur påvirker det meste av arealene. Det kommer frem i analysen fra SSB (Statistisk sentralbyrå) fra 2020. Rapporten viser at kun en liten del av reinbeitene er uberørt. Påvirkning fra turisme og turstier inngår ikke i datagrunnlaget for studien. I studien har SSB lagt til grunn en matematisk sone på 5 kilometer i luftlinje fra bygninger og infrastruktur. Dersom man tar utgangspunkt i dette, er 89 % av reinbeitene påvirket. Her er det ikke tatt høyde for lokale terrengmessige variasjoner som kan virke dempende på forstyrrelser, eller annen forskning.  

Ved beregning av påvirkede områder er det vanlig og nødvendig å regne med en påvirkningssone, da infrastruktur og utbygginger ofte også har innvirkning på bruken av områdene i nærheten.

Et høyt tall

Isak Henrik Eira er tidligere faglig leder for Norske Reindriftssamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker, og en av de fremste ekspertene i Norge for hvordan inngrep påvirker rein og reindrift i et tradisjonelt reindriftsamisk perspektiv. 

Isak Henrik Eira portrett
Isak Henrik Eira. Foto: Anja Graven.

– I denne studien har man gjort beregninger utelukkende med en påvirkningssone på 5 km. En påvirkningssone på 5 km er reell i noen saker, men i andre tilfeller kan det variere. Uansett må en ikke anse sterkt berørte områder innenfor en påvirkningssone som tapt. De kan fortsatt være viktige for beite og svært essensielle/viktige spesielt i visse tider av året og under reinens sesongmessige reintrekk sier Eira.

Turisme og turstier ikke med i studien

Turgåer
I Norge er det mange turstier som påvirker reinsdyrenes adferd. Disse er ikke hensyntatt i studien.

Eira poengterer at denne studien ikke tar for seg turisme og turstier, men at dette også i stor grad påvirker hvilke områder reinsdyr oppholder seg på og ikke minst adferden til reinen.  – Så når man sier at 89% av reindriftsarealene i Norge er påvirket av infrastruktur og turstier og turisme ikke er tatt med er det klart at dette er et svært høyt tall og det bekrefter det reindriftsutøvere selv over lang tid har kommunisert ut angående tap av reindriftsområder.

FAKTA: Tamrein beiter forskjellige steder gjennom året, og flyttes mellom årstidsbeitene 

Påvirkning av inngrep

Eira sier at graden av påvirkning på reinsdyr vil variere utifra mange ulike aspekter og ikke alle reinsdyr påvirkes likt. Påvirkning vil også avhenge av områdets funksjon for reinsdyrene. Eksempelvis om det er et kalvings- eller parringsområde, trekklei eller kanskje reinsdyrets eneste sted for kjølig luft på varme sommerdager.

– Reinsdyrets tilstand, årstid, vær, og beiteforhold vil også ha noe å si for graden av påvirkning og tilpasning, faktorer som igjen varierer fra år til år. Sårbarheten til drektige simler eller små kalver og forskjeller i tilpasningsdyktighet mellom oksene og simlene spiller også inn.

Reinsdyr
Foto: Johan Johansen Eira.

I Norge var det 215 481 reinsdyr pr. 31.03.23. Dette tilsier at det etter kalvingen (mai/juni) vil være omtrent 300 000-400 000 reinsdyr i Norge. Ressursregnskap for reindriftsnæringen for reindriftsåret 1. april 2022 – 31. mars 2023 viser en flokksammensetning i Norge før kalving som består av 6 % okser, 78 % simler og 16 % årskalv. Merk at denne prosentregningen er gjort før kalvingen og at flokksammensetningen dermed vil være annerledes i perioden vårsommer – høstvinter da reinflokkene i denne perioden vil bestå av en høy andel kalver.

– Okser, spesielt kjørerein, er ofte mindre redd for inngrep og mennesker, og vil på våren beite der hvor de finner best beite. En kjørerein har gjerne en følgerskare, og tidlig på våren kan du se de langs bilveien i lavereliggende områder hvor gresset spirer først. Flokkene med simler med kalv ønsker å være mest uforstyrret, og helst holder seg helst unna slike områder selv om det selvfølgelig er unntak, sier Eira. 

– En utbygging eller økt trafikk i ett reindriftsområde har i mange tilfeller en dominoeffekt for andre siidaer, da siidaene deler på flytteleier og reindriftsområder. De reinflokkene som mister areal kan presses inn i nabodistriktene eller må oppholde seg lengre i fellesområder. Dette kan føre til uønskede sammenblandinger mellom flokkene og et økt press på beiteområdene også i områdene rundt. 

– Ved arealtap har vi også sett er at når reinsdyrenes tilgang til sentrale beiteområder blir avgrenset søker reinsdyrene beite i mindre næringsrike områder. Konsekvensen av dette er redusert vekst og muskeloppbygging, svekket dyrehelse og dermed også lavere dyrevellferd som påvirker reinflokkens totalproduksjon negativt.  – Ved utbygginger og trafikk i kystsoner har man sett at disse forhindrer reinsdyrenes tilgang til saltvann og sjøplanter som er livsviktige i reinens parasittbekjempelse og mineraltilskudd.

Økte dyrelidelser og tapstall

Gaupe
Mindre natur gir mindre areal for sameksistens mellom alle arter, inkludert rovdyr og beitedyr.

Eira trekker frem at utbygginger og tap av natur fører til et mindre areal hvor både beitedyr og rovdyr skal sameksistere. – Forskning har vist at det er en sammenheng mellom rovdyrtetthet og predasjonstrykk på tamme og ville byttedyr som betyr økte dyrelidelser og økte tapstall. Utbygging og økt trafikk i skogsområder tvinger flokkene ut fra mer skjermede områder og på åpne vidder hvor de blir mer utsatt for rovdyr, som for eksempel ørneangrep. 

– For å forstå hvorvidt eller i hvilken grad en utbygging vil påvirke reinen i et reindriftsområde behøves derfor en helhetlig reindriftsfaglig vurdering som hensyntar mange ulike faktorer i hver enkel sak. 

Både kyst og innland påvirket

Okser beiter ved havet
Okserein er ofte mindre sky enn resten av reinflokken og kan derfor oftere ses i nærheten av veier og annen utbygging. Foto: Johan Johansen Eira.

Eira er blant annet bidragsyter til boka Reindeer Husbandry Adaptation to the Changing Arctic, Volume 1. Her kommer det frem at eksempelvis i Finnmark er kystområdene mest påvirket av utbygging.  

– Vekstsesongen for rein er om sommeren, og om vi trekker frem Finnmark som eksempel her så er sommerbeitene på kysten i sterk grad påvirket av utbygging og infrastruktur. De beste lavereliggende grasområder og kystnære områder er derfor mindre tilgjengelig for en del av reinflokkene, med lokale variasjoner. Dette innebærer at beiteutnyttelsen ikke lenger er optimalt i mange reindriftsområder, noe som har negativ innvirkning på både reinen og beitelandskapet.

Fra 2000-tallet har Eira sett en utvikling hvor også høyereliggende reindriftsområder påvirkes negativt.  

– Nye fenomener som utbygging av vindkraftindustri og kraftlinjer fikk fart, samt en økning i utvikling av fjellstier. Folk ferdes mer til fjelltopper, som gjør at reinen ikke får beite i fred heller ikke i omkringliggende områder. Oksene tilpasser seg, men hovedflokkene med simler og kalv presses til mindre gunstige områder som igjen kan gå utover slaktevekt og produksjon, og gjør de mer utsatt for rovdyr.  

Reduksjon av villmarkspregede områder i Norge

Illustrasjonen viser hvordan villmarkspregede områder i Norge er redusert fra år 1900 til 2018. Også her er det lagt inn 5 km påvirkningssone.

Samlet påvirkning hensyntas ikke

I boken Reindeer Husbandry Adaptation to the Changing Arctic, Volume 1, kommer det frem at konsekvensutredninger for utbygginger vurderer ikke kumulative effekter for reindrift, inkluderer ikke tradisjonell kunnskap, tar ikke tilstrekkelig hensyn til samfunnsspørsmål og det antas ofte at det som kan telles og måles er viktigere enn hva som kan ikke (Degteva et al., 2017). Reineiernes innvirkning i vurderingsprosesser, deres kunnskap, forvaltning av naturen og verdiperspektiv hensyntas ikke 

– Dominoeffekter undervurderes. Hvis en eksemplevis mister kalvingsområde ved sommerbeiteområdene på kysten til utbygging, vil dette ofte medføre en stor omlegging av driften. Kanskje må siidaen begynne å foreta kalving på høstbeite, med slitasje dette medfører på lavbeitene. Det samme arealinngrep kan også innebære at siidaen kan bli tvunget til å flytte tidligere inn på høst- og vinterbeiteområder, noe som kan skape svært uheldige, negative dominoeffekter på beitelandskapet (duolmmastuvvan/guorban).  Denne type driftsomlegging innebærer i så fall at sesongmessige gressbeiter forblir ubeitet og at lavbeiteområdene på innlandet over- og feilbelastes på feil tidspunkt (i sesongen). Dette påvirker gjerne også naboforhold negativt internt mellom siidaene i samme reindriftsområde.   

Å bytte kalvingsområde er ingen enkel sak, og vil medføre mye ekstraarbeid i minst 3-5 år. Simler vil naturlig ønske å dra til sine opprinnelige kalvingsområder, og må læres til å bruke nye områder. Det krever enorm innsats, bidrar til ekstra kostnader og investering av nytt infrastruktur for å lykkes, og det er heller ikke sikkert det alltid er mulig heller, mener Eira.  

barn og reinsdyr
Arealinngrep uten helhetlige vurderinger kan ha store konsekvenser for fremtidig reindrift. Foto: Anja Graven, House of Sápmi.

– Dialog nøkkelen

Eira fremholder at en prosess med tidlig dialog med reindriftsnæringen er veldig viktig dersom man ønsker å gjøre noe i et område som er definert som reinbeite. For statlige myndigheter, fylkeskommuner og kommuner er plikten til å konsultere lovfestet. (Her finnes veileder og informasjon om konsultasjonsplikten.)

– Man bør ha dialog med reinbeitedistriktene og reineierne så tidlig som mulig for å få i gang en prosess med å finne eventuelle løsninger, og hensynta samlet påvirkning. Ofte er planprosessene kommet så langt at reindriften kun blir en ordinær interessent ved høringer, selv om dialogen burde vært på et mye tidligere tidspunkt, sier Isak Henrik Eira.  

– Dersom prosessen hadde foregått med uavhengig konsekvensutredning hvor involvering av tradisjonell kunnskap hadde vært en naturlig del kunnskapsgrunnlaget og hvor reindriften hadde vært i reelle dialogmøter med utbyggere og beslutningstakere, kunne man ofte unngått fragmentering, opprettelsen av barrierer i flytte- og trekkveier, samt unødige raseringer av reindriftsområder.  

Saker om naturinngrep den siste tiden

TV-serien Oppsynsmannen på NRK: Bård Tufte Johansen sjekker ståa på norsk natur – har vi en naturkrise?

Podcast på NRK:Den norske naturen forsvinner bit for bit

NRK nettsak: NRK avslører 44.000 inngrep i norsk natur på 5 år

 

FAKTA: Innenfor 40 prosent-andelen er det 

  • elver, vann, isbreer og fjell som ikke er egnet til reinbeite 
  • veier, vindmølleparker, industriområder, hyttefelt og boligfelt 
  • vedtatt høye bestandsmål for rovdyr som er en kontinuerlig utfordring for reindrifta 
  • en god del jordbruk på dyrkede områder  
  • mye utmarksaktivitet som er forstyrrende for reindriften 

Kilde for faktaboks: Widar Skogan, direktør for avdeling reindrift i Landbruksdirektoratet 

 Kilder:  

Aktuelt

10 tips til hvordan ta hensyn

Reinsdyr er frittvandrende beitedyr året rundt. På ulike tider av året kan dyrene være sårbare for forstyrrelser. Med litt innsikt, enkel planlegging og en dose sunn fornuft kan du enkelt ta hensyn til reindyrenes ve og vel.

Les mer
Damelaget til Spiertagáisa

Reindrift+fotball =❤️

Har du hørt om noen som tar en pause i kalvemerking av rein så ungdommene kan delta på fotballturnering? Her er en historie om hvordan idrett bidrar til bedre kontakt mellom reindriftssamer og andre.

Les mer
var rocket_lcp_data = {"ajax_url":"https:\/\/reinfakta.no\/wp-admin\/admin-ajax.php","nonce":"ad37720eb1","url":"https:\/\/reinfakta.no\/hovedsak\/eindriftsarealene-i-norge-er-pavirket-av-infrastruktur","is_mobile":false,"elements":"img, video, picture, p, main, div, li, svg","width_threshold":1600,"height_threshold":700,"debug":null}